tirsdag 11. september 2012

Refleksjonsinnlegg om akademiske tekster


Akademisk skriving - generelle referanseregler

Noen notater!

Øving
  • Lat som du skal skrive en tekst om:
  • Barnelitteratur
  • Ungdomslitteratur
  • Algebra
  • Norsk deportasjon av jøder under 2. verdens krig.

  • Skriv innledning
  • Presenter tema
  • Vekkoppmerksomhet
  • Avgrens
  • Og så videre

Hoveddel - god struktur

  • Strukturer fagstoffet
  • Hva skal du skrie om når? Lag en plan!
  • Pass på at du ikke gjentar deg selv!
  • Forsøk å samle det du skriver om et bestemt tema i samme avsnitt - unngå å fordele det litte "her og der" i teksten
  • Kutt ut "prat" helt presis!

Lag disposisjon for oppgaven du skrev til innledning til:
  • Liste med faktorer du vil ha med i teksten

IMRoD - struktur
  • IMRoD
Innledning
Materiale og metode " intervju, kvantitativ (måler noe) kvalitativ ( ikke direkte kan måles, må tolkes eller bearbeides) "
Resultater
Og
diskusjon

PL - struktur
  • PL
  • Problem
  • Løsning
Situasjon - problem - løsning - evaluering

Å avslutte en tekst
  • Avslutning gir signal om at teksten er ferdig
    • Trenger ikke å være lang
    • Kan peke fremover og vise til ubesvarte spørsmål
    • Kan se funn og resultater i et større perspektiv
    • Kan være personlig
    • Kan kobles til innledning

Språket
  • Akademisk skriving er saklig
  • Bruk et enkelt og klart språk
  • Sett punktum
  • Begreper skal brukes. Det er viktig å bruke fagterminologi, men disse må da ha en funksjon i teksten - ikke bare for å imponere
  • Eksempler og sitat må knyttes inn i teksten, ikke stå alene ( når du velger å sette inn sitat, må man ha en hensikt med å sette det inn. Lede opp til sitatet)
  • Unngå for bombastiske utsagn.

Avsnitt
  • Avsnitt bidrar til å gjøre teksten leservennlig
  • Ett avsnitt = ett emne
  • Starten a avsnittet gir en nøkkelsetning ( antydning av temaet i avsnittet). Deretter følger en oppfølgning, utdypning ( videre her skal jeg ta dere med inn i, her skal jeg se mer på hvordan 2. verdens krig starta)
  • Avsnitt kan markeres med blank linje (to trykk på linjeskifttasten) eller ved innrykk.
Avsnitt skal markeres likt i hele teksten
  • Inni et avsnitt skal du skrive ut hele linjen.

Sitat
  • Sitat: vær helt nøyaktig. Et sitat skal gjengis nøyaktig slik det står i originalen. Dersom du gjør endringer, skal det markeres med hakeparentes [..] (dette er aktuelt dersom du vil utelate noe, utheve noe eller forklare at en trykkfeil skriver seg fra originalen, og ikke fra deg.)
  • Sitat skal a kildehenvisning
  • Korte sitat (1-3 linjer) flettes inn i teksten, med anførselstegn
  • Lengre sitat  ( mer enn 3 linjer ) skilles ut som egen blokk, for eksempel med blank linje og innrykk

Sitat og begrepsforklaringer:

  • Det kan være fristende å sitere mye, men du kan også forsøke å gjengi noen av kilden med egne ord ( parafraser)
  • Henvisning med fotnoter brukes mindre i dag, forskjeller i ulike fagtradisjoner
  • Fotnoter med f.eks. ordforklaringer skal helst ikke forekomme og kan trekke ned vurderingen fordi dette gir nedsatt lesbarhet. Vi ønsker begrepsforklaringer og teori i løpende tekst.
  • Du skal alltid vise til forfatteren av den kilden du bruker ( også når en annen forfatter er redaktør av boken kilden er hentet fra ). Redaktør og bokens navn kommer i litteraturlisten bak.
  • Lærerplaner, forskrifter og lignende refereres med en forkortelse  teksten, og full henvisning i litteraturlisten
  • Hvis kilden har flere forfattere, oppgir du begge ( når det er to) og en m.fl. ( når det er flere)
  • Kilder fra internett skal oppgis med fullstendig nettadresse ( URL) dato for publisering, samt dato for når siden er lastet ned.
  • Litteraturlisten til slutt i besvarelsen: fullstendig alfabetisk liste over alle kildene, sorter etter forfatterens etternavn.

Oppgavetypene i høyere utdanning:
  • Arbeidskrav - øving for å vise kunnskap på vei mot større kunnskapsdokumentasjon
  • Fordypningsoppgave - faglig besvarelse i et 60 stp. - løp. Ikke så omfattende i akademisk skrivning sammenheng, men likevel mulighet for å vise faglig dybde i et emne.
  • Bachleoroppgave - universitets grad etter første syklus av høyere utdanning. Innført i 2003 etter stre års studier, 180 studiepoeng tilsvarer gamle mellomfag
  • Master (lektor) bachelor er opptakskrav til master og regnes som andre syklus i høyere utdanning ( består ofte av 200 studiepoeng  totalt : bachelor + master. Selve masteren kan være på 120 stp og kvalifisere til å ta doktorgrad, eller på 90 stp. og kvalifisere til lektor grad, men ikke til å ta doktorgrad)
  • Doktorgrad: ( phd)-

HUSK:
  • Alle kilder du bruker i teksten din, skal stå i litteraturlisten til slutt i oppgaven
  • Alt som står i litteraturlisten, skal også være synlig vist til i selve teksten. Det må være samsvar mellom referanseteksten og den som står i litteraturlisten, slik at man fort  finner hele referansen i litteraturlisten.

Alfabetisk litteraturliste:
  • Litteraturlisten skal sette opp ordnet alfabetisk etter forfatterens etternavn. Er det flere forfattere er det første forfatters navn du alfabetiserer etter. Vi skiller ikke mellom ulike
Litteraturlista:
  • Alfabetisk
  • Trykt litteratur først og nettreferanser til sist
  • HUSK: tittelen på boka skal stå i kursiv, novelletitler eller titler på enkeltdikt skal ikke stå i kursiv

Kun publiserte kilder:
 unngå å bruke forelesning som kilde. Forelesning bygger på faglitteratur så forsøk å finne fram til det du ønsker å referere i faglitteraturen. Om det ikke lar seg gjøre, skal referanse til forelesning gjøres på helt lik måte som andre henvisninger, etternavn og årstall i selve teksten, fullstendig referanse med tittel på forelesning dato i litteraturlisten

Artikkel ( ikke en hel bok)
  • Når du viser til en artikkel, skal du bruke artikkelforfatteren i referanse


Dette er alle notatene jeg var så heldig å notere i denne timen om akademisk skriving.  Etter som det gikk utrolig fort på slutten var det ikke alt som ble notert ned.
Denne timen syntes jeg var utrolig nyttig, og jeg lærte å virkelig skrive en akademisk tekst, ikke noe av dette har vi gjennomgått så tydelig på noen av de forrige skolene jeg gikk på, så følte at jeg lærte mye!

1 kommentar:

  1. Det er godt å høre at du syntes at det var nyttig å høre litt om akademisk skriving! jeg håper det blir til hjelp!

    Ellers ser jeg at du bruker fagbloggen til referat, og det er også en fin måte å bruke bloggen på. Lurt tips: marker i overskriften hva slags innlegg du skriver: referat fra forelesning, refleksjoner, begrepsklargjøring og så videre. Da gjør du det enkelt å finne tilbake til det du trenger når du skal bruke innleggene i læringssammenheng!

    Beste hilsen Kari Anne ;-)

    SvarSlett